Signalproblemer!!!!!!!!

Tenkte å legge inn noen bilder av all den deilige maten mine naboer kommer med.De vil ikke at jeg skal sulte,og det gjør jeg heller ikke.
Bildene får komme en annen dag.
Er nå inne i 2.uke av rehabiliteringsfasen.Fy så kjedelig!Skulle ønske jeg var født med litt mer tålmodighet,så hadde jeg kanskje taklet dette bedre.Smertene gjør meg ikke noe,men fy søren så lange dagene er.Sover knapt 4 timer(i sittende stilling)så da sier det jo seg selv at døgnet kan bli litt langdrygt.
I dag skal Tom gå en liten tur med meg.Gleder meg til å se hvor langt jeg orker.
Solen skinner.Det er 30+ så sånn sett er det jo helt topp,men nå sitter jeg jo for det meste inne.Vil ikke ha misfargede,brune arr.Derfor holder jeg meg borte fra solen.Trist,men sikkert godt for resten av kroppshuden også.

28.sept.Tilbake til en mer normal tilværelse.

Så er jeg tilbake til et vanlig værelse og ny romkamerat.Denne gang het hun Dolores og var fra Malaga.Tror aldri jeg har truffet eller kommer til å treffe sprekere dame.87 år og helt uten skavanker.Hørsel og syn som en tenåring og så lett på foten at en 5 åring ville hatt problemer med å følge henne.Hun skrattet og lo,med et vakkert gebiss som inkluderte 2 gulljeksler.Hun var i seg selv et vidunderlig menneske.Kommer garantert til å besøke henne i Malaga bare jeg blir litt sprekere.

BRYSTBILDE!

Besøk av mine gode venner Bente og Tor.

Tunfisk sto på menyen til lunsj idag.

Denne lille ledningen holdt meg i live i 8 min.mens hjertet mitt ble koblet fra.Fantastisk,ikke sant?

Recovery.

Den 23.ble jeg operert.Ble trillet inn kl.08 på morgenen og skal visstnok vært ferdig kl.15.
Kom ikke til megselv før den 24. og de to neste dagene husker jeg ikke så mye fra.
Den 27.kom Tom på besøk.Det var koselig å se et kjent ansikt.

På plass på Universitetsklinikken i Malaga.,22.sept.

Etter å ha blitt fraktet i ambulanse med fulle sirener og blålys,fra Marbella til Malaga,ble jeg plassert på værelse med Isabelle,en kjempekoselig dame som skulle gjennom den samme operasjonen som meg.
Her ser du henne sammen med mannen Serafin og datteren Isabelle.

Lav signalstyrke igjen.

Beklager,men resten av historien må dere nok vente en dag eller to med å få.Nå er nemlig signalene så svake at jeg ikke kan laste ned noen bilder.

Hvor lite man vet.........

17.sept.hadde jeg time til ultralyd av magen fordi jeg i lengere tid hadde gått med smerter i mage og rygg,som ikke så ut til å ville forsvinne.
Da legen så hvordan det sto til med hovedpulsåren min nederst i magen (den var 58mm. mot normal 30)sendte han meg direkte til sykehuset i Marbella.
Etter scanning,mere ultralyd,røntgen,blodprøver etc.ble det den 21.sept. bestemt at jeg skulle overflyttes til Universitetsklinikken i Malaga,hvor etpar av landets beste hjertekirurger arbeider.Hovedpulsåren øverst i halsen var da 65mm.!!!!
Man må ikke se negativt på det å havne på sykehus i Spania.I hvert fall ikke dersom man snakker spansk,som jeg gjør.
Ble liggende på værelse med en kjempesøt kvinne,Trini, fra Marbella .Her i dette vidunderlige landet,hvor alle elsker hverandre,bryr seg og tar vare på hverandre,overnattet hennes mann eller datter,hver natt(midt mellom hennes og min seng).Dette er helt normalt.
Derfor kan man ikke unngå å bli kjent med sin romkompis og hennes familie.I dette tilfelle viste det seg at de bodde i Marbella by,men har også en finca(lite gårdsbruk)i Monda,en 40 min.kjøring fra Marbella.Der har de en 50-60 frukttrær av alle slag,diverse urter og selvgølgelig en 40-50 høner.
Tom,min elskede venn,pleier,kokk,sjåfør m.m.skal få være med meg til fincaen deres så fort Trini og jeg blir i litt bedre form.Dette er nye venner for resten av livet.

Mine nye venner Trini,Miguel og datteren.

Ferske fikener,Rosmarin og Lavendel fra fincaen i Monda.

Halvspist fiken.

Hospital Costa del Sol vokser.
Utsikt fra mitt vindu.
Her bygges det 150 nye værelser pluss at sykehuset vil få flere nye avdelinger med spesialister.

Besøk av min hjelpende engel,Tom og en felles venninne Eva.
Det gode humøret kommer nok av noe jeg sa idet jeg tok bildet.